Eco Royal

Litt om hvordan det fungerer

Maiskjernene senkes ned i en løsning av varmt vann og svoveldioksid, der komponentene brytes ned til stivelse, protein og fiber. Det blir sentrifugert for å fjerne maisolje og nesten ren stivelse er det som blir igjen. Kortplastemballasje eller gjenstander laget av maisplast, vil spaltes innen 2 mnd. Etter å ha vært i et kompostmiljø med høy luftfuktighet, ved en temperatur over 60 grader celcius. Bioplaste vil ikke avgi giftige gasser når det forbrennes, da det ikke inneholder giftstoffer.

En reduksjon på 68% av klimagassutslippene.

NB!

Dette er viktig. Vi kan ikke legge fra oss våre produkter i naturen og vente på at de brytes ned. Det gjør det ikke.

Nedbrytbare produkter må også igjennom en nedbrytsprosses.

Hvor biologisk nedbrytbart er bioplast?

Siden det ofte er forvirring når vi snakker om bioplast, la oss avklare noen begreper først.

Typer av bioplast

Bioplast brukes for tiden i engangsartikler som emballasje, containere, sugerør, poser og flasker, og i ikke-engangs tepper, plastrør, telefonhylser, 3D-utskrift, bilisolasjon og medisinske implantater. Det globale bioplastmarkedet forventes å vokse fra 17 milliarder dollar i år til nesten 44 milliarder dollar i 2022.

Det er to hovedtyper av bioplast.

PLA (polyaktinsyre) er vanligvis laget av sukker i maisstivelse, kassava eller sukkerrør. Det er biologisk nedbrytbart, karbon-nøytralt og spiselig. Å forvandle mais til plast, er maiskjerner nedsenket i svoveldioksid og varmt vann, hvor komponentene brytes ned til stivelse, protein og fiber. Kjernene blir deretter malt og maisoljen skilles fra stivelsen. Stivelsen består av lange kjeder av karbonmolekyler, i likhet med karbonkjedene i plast fra fossile brensler. Noen sitronsyrer blandes inn for å danne en langkjedet polymer (et stort molekyl som består av å gjenta mindre enheter) som er byggesteinen for plast. PLA kan se ut og oppføre seg som polyetylen (brukt i plastfilmer, pakking og flasker), polystyren (isopor og plastbestikk) eller polypropylen (emballasje, bildeler, tekstiler). 

Plast og isopor brytes ikke ned i en kommunal kompostbinge.

Kompostering

Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært levende brytes ned og omdannes til jord som igjen gir grunnlag for liv.

DEFINISJON PÅ KOMPOSTERING

Kompostering kan defineres som biologisk nedbryting av organisk avfall under kontrollerte oksygenrike(aerobe) forhold. Det er mange faktorer, ofte interaktive, som påvirker prosessen.

De viktigste faktorene som i forholdsvis stor grad kan styres:

Temperatur 55 til 60 ºC i 3 dager (hygienisering)

Oksygen ikke < 6 % helst mer. Fuktighet om lag 50 60 % «som en fuktig svamp» for tørr kompost kan utvikle farlige soppsporer.

Viktig å følge opp med målinger loggføring!

Vellykket kompostering av PLA-glass.

Kilde: Grøntpunkt

Øyafestivalen serverer ca. 300 000 drikkeenheter hvert år, og valgte i fjor et nedbrytbart alternativ til plastglassene laget av fossil plast. Sogn interkommunale miljø- og avfallsselskap (SIMAS) tok på seg oppgaven å kompostere glassene og teste nedbrytningsprosessen.

Musikkfestivalens valg av drikkeglass falt på plastmaterialet PLA, som er en nedbrytbar plasttype under kontrollerte forhold. Siden festivalen er et lukket arrangement som foregår på et begrenset område, var det mulig å ha god kontroll på både sortering av glassene og ikke minst innsamlingen av dem.

Fungerte under kontrollerte forhold

SIMAS tok på seg oppgaven å kompostere glassene fra Øyafestivalen og dokumentere hvordan nedbrytingen foregikk. De tok imot 4,2 tonn med ølglass som var stablet sammen og presset i baller.


Dagny Karin Ugulsvik Alvik, kvalitetsleder for SIMAS

– Resultatet viser at glassene brytes ned ved rankekompostering – altså ved å legges med kompost i hauger hvor man passer på at det er god tilgang på luft, forteller Dagny Karin Ugulsvik Alvik som er kvalitetsleder for SIMAS.

Under rankekompostering frigjøres varme, og det kan være over 60 grader inne i selve komposthaugen – noe som tilrettelegger de riktige forholdene for at PLA skal kunne brytes ned.

Slik foregikk prosessen da SIMAS testet hvordan glassene fra festivalen ville brytes ned på best mulig måte:

Dag null:

Glassene er kvernet opp og blir lagt sammen med biologisk tørket biomasse og hage- og parkavfall.

En uke:

Etter en uke var teksturen i glassene morkne og kunne rives fra hverandre.

Fire uker:

Etter en måned i rankekompostering med over 55 grader kunne man ikke skimte spor av glassene med det blotte øyet.

10 uker:

Ranken ble vendt igjen, og ved sikting var det ikke mulig å se spor av PLA i sikteresten.

– Våre erfaringer tilsier at det går helt fint å kompostere PLA i standard rankekompostering også i Norge midtvinters, oppsummerer Ugulsvik Alvik.

Vellykket kompostering av PLA glass.

Regjeringen vil forby flere engangsartikler av plast. Det gjelder blant annet plastbestikk, tallerkener og sugerør. Målet er å få ned plastforsøplingen og utnytte ressursene bedre.

Forbudet trer i kraft 3. juli 2021.

– Vi bruker alt for mye unødvendig engangsplast som havner i naturen eller på gata. På strendene langs norskekysten plukkes det store mengder av slike plastgjenstander hvert år. EU-forbudet mot engangsartikler av plast er noe Norge har støttet, og vi innfører det nå samtidig som alle land i EØS-området, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Forbudet blir innført som følge av et EU-direktiv. Det har vært kjent lenge at forbudet ville komme. Mange produsenter  og importører har derfor allerede begynt å fase ut de produktene som blir forbudt fra 3. juli.

Produktene det gjelder, er bestikk, tallerkener, sugerør, ballongpinner, rørepinner og bomullspinner i plast, samt matbeholdere, drikkebegre og drikkevaremballasje av isopor.  Forbudet kan medføre at bruken av disse plastartiklene reduseres med 1,9 milliarder enheter eller 3.600 tonn årlig i Norge.

Forbudet gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr.

– Selv om det meste av engangsplasten blir håndtert i avfallssystemet og ikke kommer på avveie, vil forbudet redusere forsøpling og skader på dyreliv og miljø. Det er dessuten dårlig utnyttelse av ressurser å bruke et produkt bare én gang, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Marin forsøpling er både et lokalt, nasjonalt og globalt problem, som krysser landegrenser og havområder. For å få endelig bukt med det, trenger vi internasjonalt samarbeid og en egen global avtale. Norge har arbeidet systematisk gjennom flere år for en ny global avtale for å hindre plastforurensning. Flere og flere land slutter seg til Norges forslag. Norge arbeider på mange internasjonale arenaer mot plastforurensningen, samtidig som vi styrker de nasjonale tiltakene.

Kilde: https://www.regjeringen.no

Ta kontakt

Kontakt oss
Tlf. 41109843/95175425
Følg oss i sosiale medier
© 2021 Royal-group AS
Utviklet av Finalize IT Ballangrud
menu linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram